Alm (Ulmus glabra), også kjent som skogalm eller vanlig alm, er et imponerende løvtre som kan bli opptil 40 meter høyt. Dette treet er en del av almefamilien og finnes naturlig i Nord- og Mellom-Europa, inkludert Norge. Alm har en rik historie og er kjent for sine robuste egenskaper og estetiske verdi. Til tross for sine mange bruksområder, står alm overfor flere trusler som påvirker dens overlevelse.
Nøkkelpunkter
- Alm kan bli opptil 40 meter høyt og har en levetid på 300-500 år.
- Bladene er eggformede, sagtannede og har en ru overflate.
- Alm trives best i godt drenert, kalkholdig og næringsrik jord.
- Treet brukes ofte i parker og landskap på grunn av sin estetiske verdi.
- Almesyke, forårsaket av en soppart, er en stor trussel mot alm.
Taksonomi og Nomenklatur

Vitenskapelig klassifisering
Alm, vitenskapelig kjent som Ulmus glabra, tilhører familien Ulmaceae. Denne familien inkluderer flere arter av løvtrær som er utbredt i tempererte områder. Ulmus glabra er en av de mest kjente artene innenfor denne familien.
Synonymer og lokale navn
Alm har flere synonymer og lokale navn. Noen av de mest kjente inkluderer:
- Fjellalm
- Skogsalm
- Ulm
Disse navnene kan variere avhengig av region og lokal dialekt.
Etymologi
Navnet Ulmus stammer fra det latinske ordet for alm, mens glabra betyr glatt, som refererer til treets glatte bark. Dette navnet har vært brukt i vitenskapelig sammenheng i mange århundrer.
Botanisk Beskrivelse
Treets høyde og form
Alm (Ulmus glabra) er et løvfellende tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Trærne kan leve i flere hundre år, og noen eksemplarer kan ha en stammeomkrets på hele seks meter. Kronen er vid med kraftige hovedgreiner som peker oppover, men har hengende eller utbøyde spisser. Barken er brungrå og glatt, men sprekker opp med alderen og får langsgående furer.
Bladstruktur og utseende
Bladene på alm er store, grove og mørkegrønne. De sitter i to rekker på greinene og er sterkt ru på oversiden på grunn av korte, stive hår. Bladene har en uregelmessig bladbasis og en dobbelt sagtannet kant. Om høsten får bladene en gul farge. Bladskaftet er mindre enn 3 mm langt og blir overlappet av bladgrunnen på den ene siden.
Blomster og frukt
Alm blomstrer på bar kvist i april-mai. Blomstene er små, rødaktige og sitter i tette samlinger. De har enkelt blomsterdekke og er tokjønna med 4-6 støvknapper og 2 fruktblad. Frukten er en snau, vingekantet nøtt der vingen er kløyvd i spissen og frøet ligger midt i frukten. Når nøttefruktene modnes i juni, får de en tørr, lyst brun vingekant. Frøet spres med vinden, men har liten spireevne som raskt taper seg.
Habitat og Utbredelse
Naturlig utbredelse
Alm (Ulmus glabra) finnes naturlig i store deler av Europa og Vest-Asia. Den trives best i tempererte klimaer og finnes ofte i skogområder, langs elver og i daler. Arten er tilpasset et bredt spekter av habitater, fra lavland til fjellområder.
Forekomst i Norge
I Norge er alm kjent fra flere fylker, inkludert:
- Rogaland
- Vest-Agder
- Aust-Agder
- Telemark
- Vestfold
- Buskerud
- Oppland
- Hedmark
- Oslo og Akershus
- Østfold
Alm trives spesielt godt i kystnære områder og dalfører med god tilgang på vann.
Økologiske krav
Alm krever fuktig, næringsrik jord og foretrekker godt drenerte områder. Den vokser best i full sol eller delvis skygge. Treet er også tolerant overfor en viss grad av forurensning, noe som gjør det egnet for bymiljøer. Alm er en viktig del av økosystemet, da den gir habitat og mat for en rekke insekter og fugler.
Almens evne til å tilpasse seg ulike miljøer gjør den til en robust art, men den er likevel sårbar for sykdommer som almesyke.
Vekstforhold og Jordkrav

Jordtype og næringsbehov
Alm (Ulmus glabra) trives best i dyp, fruktbar jord med god drenering. Jordtypen bør være rik på næringsstoffer for å støtte optimal vekst. Kalkholdig jord er spesielt gunstig, men treet kan også vokse i nøytral til lett sur jord. Det er viktig at jorden ikke er for kompakt, da dette kan hindre rotutvikling og vannopptak.
Lys- og vannkrav
Alm foretrekker solrike til halvskyggefulle steder. Treet krever moderat til høy fuktighet, men tåler ikke stående vann. Regelmessig vanning er nødvendig i tørre perioder, spesielt for unge trær. Tilgang til tilstrekkelig lys er avgjørende for fotosyntese og generell helse.
Klimasoner og hardførhet
Ulmus glabra er hardfør og kan vokse i ulike klimasoner, men trives best i tempererte områder. Treet tåler kalde vintre, men kan være sårbart for ekstrem kulde og frostskader. Det er viktig å plante alm på steder som gir beskyttelse mot sterke vinder og ekstreme værforhold.
Alm er et robust tre som kan tilpasse seg ulike vekstforhold, men optimal vekst oppnås i godt drenerte, næringsrike jordtyper med tilstrekkelig lys og vann.
Bruksområder
Park- og landskapsbruk
Alm (Ulmus glabra) er et populært valg i park- og landskapsdesign på grunn av sin imponerende størrelse og vakre løvverk. Trærne gir god skygge og kan brukes som prydtrær i store hager og offentlige parker. De er også kjent for å være robuste og tåler ulike klimaforhold, noe som gjør dem ideelle for urbane områder.
Tømmer og trevirke
Alm er et ettertraktet treslag innen møbel- og interiørproduksjon. Trevirket er kjent for sine gode styrkeegenskaper og formstabilitet. Det er også holdbart og motstandsdyktig mot råte, noe som gjør det egnet for både innendørs og utendørs bruk. Alm har en vakker tekstur og farge, som gir et estetisk tiltalende utseende til møbler og andre treprodukter.
Historisk bruk
Historisk sett har alm blitt brukt til en rekke formål, inkludert bygging av hus og skip. På grunn av treets fleksible natur ble det også brukt til å lage walisiske langbuer. I tillegg har alm vært brukt i tradisjonell medisin for å behandle ulike plager. Dens betydning i historien understreker treets allsidighet og verdi gjennom tidene.
Allergifare og Helseaspekter

Pollenallergi
Alm (Ulmus glabra) kan være en kilde til pollenallergi for enkelte personer. Pollen fra almtrær kan forårsake allergiske reaksjoner, spesielt i blomstringsperioden. Symptomer inkluderer nysing, kløe i øynene og rennende nese. Det er viktig å være oppmerksom på dette hvis man har kjent pollenallergi.
Giftighet
Alm er generelt ikke giftig for mennesker eller dyr. Det er ingen kjente bivirkninger ved bruk av alm i anbefalte doseringer til mat og medisin. Det er likevel viktig å følge anbefalte doseringer og konsultere en lege ved usikkerhet.
Medisinske anvendelser
Alm har blitt brukt i tradisjonell medisin i mange år. Bark fra almtrær har blitt brukt til å behandle ulike plager som sår og betennelser. Almebark kan males opp og brukes som et naturlig middel. Det er viktig å merke seg at informasjonen om medisinske anvendelser kun er ment som generell informasjon og ikke som medisinsk rådgivning.
Sykdommer og Skadedyr
Almesyke
Almesyke er en alvorlig sykdom som rammer alm (Ulmus glabra). Den forårsakes av to patogene sopper: Ophiostoma novo-ulmi og Ophiostoma ulmi. Sykdommen spres hovedsakelig av snutebillen almesplintborer (Scolytus laevis). Når soppen infiserer treet, blokkeres vanntransporten, noe som fører til at bladene visner og treet dør. I Norge har det vært to store epidemier, den første i 1963 og den andre i 1981. Bekjempelse av sykdommen inkluderer felling og brenning av infiserte trær.
Andre sykdommer
I tillegg til almesyke kan alm også rammes av andre sykdommer som bladflekksykdommer og rotråte. Disse sykdommene er mindre alvorlige, men kan likevel svekke treets helse og vekst.
Skadedyr
Alm er utsatt for flere skadedyr, hvorav de mest betydningsfulle er:
- Almesplintborer (Scolytus laevis): Denne billen er hovedvektoren for almesyke og kan forårsake betydelig skade på trærne.
- Bladlus: Bladlus kan svekke trærne ved å suge saft fra bladene, noe som reduserer fotosyntesen.
- Barkbiller: Disse insektene borer seg inn i barken og kan forårsake omfattende skade, spesielt på svekkede trær.
Det er viktig å overvåke alm for tegn på sykdom og skadedyr, og iverksette tiltak raskt for å forhindre spredning og ytterligere skade.
Beskjæring og Stell
Beskjæringsteknikker
Alm (Ulmus glabra) tåler sterk beskjæring hele året. Dersom planten beskjæres sterkt som ung, vil den bryte nedenfra med flere stammer, og den kan danne et tett le eller hekk. Villskudd som bryter fram på rot eller stamme bør fjernes etter hvert for å opprettholde treets form og helse.
Tidspunkt for beskjæring
Selv om alm tåler beskjæring hele året, er det best å beskjære treet i den sovende perioden, fra senhøst til tidlig vår. Dette minimerer stress på treet og reduserer risikoen for sykdom.
Vanlige feil og løsninger
-
Feil: Beskjæring på feil tidspunkt kan føre til svekket trehelse.
Løsning: Beskjær i den sovende perioden for å unngå dette. -
Feil: Fjerning av for mye løvverk kan svekke treet betydelig.
Løsning: Beskjær gradvis og unngå å fjerne mer enn 25% av løvverket på en gang. -
Feil: Ignorering av villskudd kan føre til uønsket vekst og svekket struktur.
Løsning: Fjern villskudd regelmessig for å opprettholde ønsket form og styrke.
Riktig beskjæring og stell er avgjørende for å opprettholde almens helse og estetiske verdi. Ved å følge anbefalte teknikker og tidspunkter, kan man sikre at treet trives og vokser optimalt.
Formering og Spredning
Frøformering
Alm (Ulmus glabra) formerer seg hovedsakelig gjennom frø. Frøene modnes tidlig på sommeren og spres med vinden. Frøene har en kort levetid og må spire raskt etter spredning for å overleve. For å oppnå optimal spiring, kreves det fuktig jord og tilstrekkelig lys.
Vegetativ formering
I tillegg til frøformering, kan alm også formere seg vegetativt. Dette skjer gjennom rotskudd og avleggere. Vegetativ formering sikrer genetisk identiske avkom og kan være en fordel i stabile miljøer hvor moderplanten trives godt.
Spredningsmekanismer
Almens frø spres primært ved hjelp av vinden, men kan også spres av vann i flomutsatte områder. I noen tilfeller kan dyr bidra til spredning ved å frakte frøene til nye områder. Spredningsmekanismene sikrer at alm kan kolonisere nye habitater og opprettholde sin populasjon.
Bevaringsstatus og Trusler
Rødlistestatus
Alm (Ulmus glabra) har gjennomgått en betydelig endring i rødlistestatus de siste årene. I 2010 ble arten klassifisert som nær truet (NT), men i 2015 ble den oppgradert til sårbar (VU). Den nyeste vurderingen fra 2021 plasserer alm som sterkt truet (EN). Denne utviklingen reflekterer en økende bekymring for artens overlevelse.
Trusler mot bestanden
Alm står overfor flere alvorlige trusler som påvirker dens overlevelse:
- Habitatødeleggelse: Reduksjon i forekomstareal og utbredelsesområde på grunn av menneskelig aktivitet.
- Sykdommer: Spesielt almesyke, som har ført til stor dødelighet blant almtrær.
- Konkurranse fra innførte arter: Innførte arter kan konkurrere ut alm ved å overta dens naturlige habitat.
- Klimaendringer: Endringer i klimaet kan påvirke vekstforholdene negativt.
Bevaringstiltak
For å beskytte alm er det nødvendig med flere bevaringstiltak:
- Overvåking: Regelmessig overvåking av bestandene for å oppdage tidlige tegn på nedgang.
- Habitatvern: Beskytte og restaurere naturlige habitater for å sikre at alm har et sted å vokse.
- Bekjempelse av sykdommer: Utvikle og implementere strategier for å bekjempe almesyke.
- Offentlig bevisstgjøring: Øke bevisstheten om almens situasjon og viktigheten av bevaring.
Bevaring av alm krever en helhetlig tilnærming som involverer både vitenskapelige tiltak og samfunnsengasjement. Uten slike tiltak risikerer vi å miste en viktig del av vår naturlige arv.
Kulturell og Historisk Betydning

Folklore og myter
Alm har en rik historie i folklore og myter. I mange kulturer ble treet sett på som et symbol på styrke og utholdenhet. I norrøn mytologi ble menneskene Ask og Embla skapt fra henholdsvis en ask og en alm. Dette viser hvor dypt rotfestet alm er i nordisk kulturarv.
Historiske referanser
Gjennom historien har alm blitt nevnt i flere viktige tekster og dokumenter. I middelalderen ble alm ofte plantet i klosterhager og på kirkegårder, noe som viser treets betydning i religiøse og åndelige sammenhenger. Alm ble også brukt i bygging av skip og hus, takket være treets styrke og holdbarhet.
Moderne betydning
I dag er alm fortsatt viktig, både som prydtre i parker og hager, og som en del av vårt kulturelle landskap. Treet er også et viktig habitat for mange arter, noe som gjør det verdifullt for biologisk mangfold. Bevaring av alm er derfor ikke bare viktig for naturen, men også for å bevare vår kulturelle arv.
Konklusjon
Alm, eller Ulmus glabra, er et imponerende løvtre som har en viktig plass i både norsk natur og kulturhistorie. Treet kan bli svært gammelt og høyt, og dets robuste natur gjør det til et populært valg i parker og langs veier. Til tross for sin styrke, står almen overfor betydelige trusler, spesielt fra almesyken som har redusert bestanden i mange områder. Bevaring av alm er derfor viktig for å opprettholde biologisk mangfold og sikre at fremtidige generasjoner kan nyte godt av dette majestetiske treet. Videre forskning og bevaringsarbeid er nødvendig for å beskytte almen mot sykdommer og andre miljøtrusler.
Ofte Stilte Spørsmål
Hva er det vitenskapelige navnet på alm?
Det vitenskapelige navnet på alm er Ulmus glabra.
Hvor høyt kan et almetre bli?
Et almetre kan bli opptil 40 meter høyt.
Hva betyr artsnavnet 'glabra'?
Artsnavnet 'glabra' betyr snau og viser til treets bark.
Hvor i Norge finner man alm naturlig?
I Norge vokser alm naturlig i Sør-Norge og opp til midtre Nordland.
Hva er almesyke?
Almesyke er en soppsykdom som angriper alm og kan føre til at hele treet dør.
Er alm allergivennlig?
Ja, alm er generelt allergivennlig og sjelden årsak til allergi.
Hvordan ser almens blader ut?
Almens blader er eggformede, sagtannede og har en ru overflate.
Hva brukes alm til?
Alm brukes blant annet i park- og landskapsdesign, til møbler og som historisk dyrefôr.